Trials of Heroes: Idle RPG

Analyse av Appwesome

Når jeg først lastet ned Trials of Heroes: Idle RPG, var jeg litt skeptisk til om dette ville være enda en av de typiske idle-spillene som flommer over av mikrotransaksjoner. Men, la meg fortelle deg, dette spillet har virkelig overrasket meg positivt! La oss ta en dypdykk i hva som gjør dette spillet så spesielt.

Den første uken: rask start, lav terskel

I løpet av den første uken er det lett å forstå hvorfor et rollespill med automatiserte kamper kan være fristende. Du slipper å styre hver bevegelse, men får likevel ta valg om heltene og laget. For meg gjør det spillet praktisk i korte pauser: Jeg kan åpne det, se hvordan laget ligger an, gjøre noen justeringer og legge det bort igjen uten å måtte sette av en lang økt.

Et konkret hverdagsøyeblikk er ventetiden før en avtale eller noen rolige minutter på bussen. Da fungerer det bedre å sjekke fremdriften enn å starte et spill som krever full oppmerksomhet og presise trykk. Samtidig ville jeg ikke valgt det når jeg først og fremst ønsker en dramatisk historie eller direkte kontroll over kampene. Den automatiske rytmen er selve poenget, men den kan også gjøre starten mindre spennende for spillere som vil være aktive hele tiden.

Det er lurt å bruke de første øktene på å bli kjent med heltenes roller, i stedet for å oppgradere alt med en gang. Når kampene spiller seg ut automatisk, ligger mye av påvirkningen din i forberedelsene. Jeg ville først sett etter hva laget mangler: mer skade, bedre utholdenhet eller støtte. Det gjør valgene mer forståelige enn å trykke på alle tilgjengelige oppgraderinger uten en plan.

Enkel, men engasjerende spillmekanikk

Det første jeg la merke til med Trials of Heroes: Idle RPG er hvor lett det er å komme i gang. Spillet kaster deg rett inn i handlingen med en liten introduksjon til historien. Du blir raskt kjent med en gjeng helter du må lede gjennom ulike oppdrag. Selv om historien kanskje ikke er det mest originale, så er den absolutt underholdende nok til å holde interessen.

Jeg elsker hvordan spillet lar deg sette opp laget ditt og så bare lene deg tilbake mens heltene dine kjemper seg gjennom fiendene. Den automatiserte kampen er perfekt for de av oss som ikke har tid til å være limt til skjermen hele dagen. Du kan enkelt sjekke inn, gjøre noen oppgraderinger, og så la spillet gjøre jobben mens du er opptatt med andre ting.

Strategi og variasjon

En av de beste delene med spillet er hvor mye strategi du kan legge inn i oppsetningen av laget ditt. Med en rekke helter å velge mellom, hver med sine unike ferdigheter og roller, er det mye rom for eksperimentering. Det å finne den perfekte kombinasjonen av angripere, forsvarere og støttekarakterer er en del av moroa.

Variasjonen i spillet er også verdt å nevne. Det er mange forskjellige moduser som Arena, Labyrint, og diverse eventyr som gir en forfriskende variasjon til den vanlige kampopplevelsen. Dette gjør at spillet føles mindre repetitivt og gir deg alltid noe nytt å oppdage.

Når variasjonen blir en vane

Etter den første nyhetseffekten handler verdien mer om hvorvidt du liker å finpusse laget over tid. Modusene gir forskjellige grunner til å vende tilbake, men de endrer ikke grunnrytmen: Du forbereder heltene, lar kampene gå og sjekker hva du kan forbedre neste gang. Jeg synes det passer best for en spiller som liker små, jevnlige beslutninger fremfor én lang økt med stadig nye mekanikker.

Et nyttig grep er å velge ett mål for hver innlogging. Det kan være å rette opp en svakhet i laget, prøve en annen kombinasjon eller undersøke en av modusene du vanligvis hopper over. Slik får økten et tydelig formål, og du unngår at all fremdrift føles som en rekke like trykk. Hvis du allerede vet hvilken del du vil jobbe med, er det også lettere å stoppe når du er ferdig.

Sammenlignet med et tradisjonelt rollespill der du styrer hver kamp, gir dette mindre direkte spenning og mer vekt på planlegging mellom kampene. Sammenlignet med et enklere idle-spill får du flere valg rundt helter og lagoppsett, som kan gi mer å gruble på, men også flere ting å følge med på. Jeg ville valgt en mer aktiv action-RPG hvis jeg ønsket ferdighetsbasert spilling, og et enklere samlespill hvis jeg ikke ville bruke tid på lagvalg.

Visuell stil og lyd

Grafisk sett er Trials of Heroes ganske imponerende for et idle-spill. Karakterdesignet er fargerikt og detaljert, og bakgrunnene varierer nok til å holde ting visuelt interessante. Det er dessuten noe tilfredsstillende med å se de ulike ferdighetene bli utløst i kamp, med flotte animasjoner som gjør hver kamp spennende å følge med på.

Lydsporet er også en fin touch. Det gir akkurat nok atmosfære til å holde deg engasjert uten å bli forstyrrende. Lydeffektene i kampene gjør også sitt for å øke intensiteten, noe som er et pluss.

Vedlikehold uten at spillet tar over dagen

Den lave terskelen kan gjøre spillet lett å holde ved like, men automatisk kamp betyr ikke nødvendigvis at du aldri trenger å følge med. Du må fortsatt ta stilling til laget og oppgraderinger, og det er nettopp disse små valgene som holder den strategiske delen i gang. Jeg ville gjort en rask gjennomgang når jeg faktisk har tid til å tenke, heller enn å åpne spillet hele tiden av ren vane.

Spillet er gratis å laste ned, men kjøp i appen går fra 27 kroner til 1 349 kroner ved fakturering via Play. Det er et viktig skille for deg som ønsker en gratis fritidsvane: Du kan prøve spillet uten å betale, men kjøpsmulighetene kan bli en distraksjon hvis du helst vil unngå å bruke penger i spill. Jeg anbefaler å bestemme på forhånd om du vil spille uten kjøp, og holde deg til den grensen. Da blir progresjonen lettere å vurdere på egne premisser.

Det er også verdt å spørre seg hvor mye oppfølging man liker. Hvis du trives med å sjekke inn, vurdere et lag og gå videre med dagen, er den lette rytmen en styrke. Hvis du synes varsler, gjentatte oppgraderinger eller følelsen av å måtte holde tritt fort blir mas, kan det være bedre å spille et rollespill som kan legges bort mellom avsluttede økter uten samme løpende vedlikehold.

Hva som kan slite på interessen

Den største mulige kilden til tretthet er at automatisk kamp kan bli mer å se på enn å delta i. Når laget fungerer, er det tilfredsstillende å følge med på ferdighetene; når fremgangen føles treg, kan samme animasjoner og rutine virke mindre givende. Jeg ville derfor vurdert spillet ut fra om lagbyggingen i seg selv er morsom, ikke bare håpet om at neste oppgradering skal gjøre alt mer spennende.

En annen avveining er bredden. Flere helter og moduser gir rom til å eksperimentere, men kan også gjøre det uklart hva som er viktigst å prioritere. Prøv å endre én del av laget om gangen. Da merker du lettere om byttet faktisk hjelper, i stedet for å endre flere ting på én gang og miste oversikten over hva som gjorde forskjellen.

Det passer heller ikke like godt for alle i husstanden. Spillet har aldersmerking PEGI 12, så jeg ville tatt den med i vurderingen før jeg anbefaler det til yngre barn. For voksne som vil ha et rolig, lett tilgjengelig rollespill, kan det derimot fungere fint som et lite avbrekk uten krav om å være fullt konsentrert gjennom hele økten.

Sosiale aspekter og fellesskap

Et annet aspekt av spillet jeg setter pris på er de sosiale funksjonene. Du kan bli med i guilds, som lar deg samarbeide med andre spillere for å oppnå felles mål og belønninger. Dette gir spillet en ekstra dimensjon og gjør det mer interaktivt, i tillegg til at du får muligheten til å møte andre spillere fra hele verden.

Fellesskapet rundt Trials of Heroes er ganske aktivt, med mange spillere som deler tips og strategier på forum og sosiale medier. Dette gjør det lettere for nykommere å komme i gang og gir en følelse av tilhørighet.

For meg er en guild mest verdifull når det sosiale faktisk gjør at jeg har lyst til å komme tilbake, ikke når det føles som enda en oppgave på listen. Hvis du foretrekker å spille helt alene, kan du fremdeles sette pris på lagbyggingen, men du får mindre ut av denne siden av opplevelsen. Hvis du liker å sammenligne tanker om helter og oppsett med andre, gir fellesskapet en grunn til å holde interessen oppe også etter at de første timene er over.

Hvem spillet passer for over tid

Utvikleren er Jupiter Entertainment, og spillet har en gjennomsnittlig vurdering på 4,0 fra rundt 205 000 vurderinger og over 5 millioner installasjoner. Det er gratis, kategorisert som et rollespill og har PEGI 12-merking. Utgivelsesdatoen er 15. mai 2018, den nåværende versjonen er 2.9.11, og Android-enheten må ha versjon 6.0 eller nyere. Slike opplysninger sier ikke alene om du vil trives, men de gir et nyttig bilde av et etablert mobilspill snarere enn en helt ny utgivelse.

Jeg tror spillet passer særlig godt for deg som liker å samle og sette sammen helter, følge små forbedringer og spille i korte økter. Det passer dårligere hvis du vil ha en sammenhengende, historiedrevet kampanje, stor kontroll over hvert eneste trekk eller et spill uten fristelser knyttet til kjøp. Det er også et svakere valg dersom du misliker rutiner som ber om jevnlige besøk. Spørsmålet er ikke bare om spillet er enkelt å starte, men om du liker selve vanen det inviterer til.

Alt i alt, hvis du leter etter et idle-spill som kombinerer enkelhet med strategisk dybde, så er Trials of Heroes: Idle RPG absolutt verdt å prøve. Det er lett å plukke opp og spille, har en engasjerende spillmekanikk, og tilbyr en rekke moduser og strategiske muligheter som holder ting friskt og interessant. Så hvorfor ikke gi det en sjanse? Du kan bli like positivt overrasket som jeg ble!